Gi meg hеnden din

 Et еr var vi sammen, ei vanlig jente og en vanlig gutt. Jeg var 16 еr gammel, og han var 21. Jeg het Alissa, han - David. Det var vanlig е si oss sammen. Selfшlgelig hadde vi ingen hemmelighet for hverandre. David var snill og oppmerksom. Jeg vet at mange jenter fra skolen er forelsket i ham. Alt var flott...
 En dag ringte David til meg. Han sa at han var opptatt denne uka, og vi kunne ikke mшtes. Det var noe rart i stemen hans, men jeg spurte ikke om det. Jeg sa bare "OK, ring meg nеr du har fri." En mеned sе vi ikke hverandre. David ringte mange ganger og en dag sa еt vi mе fе snakke. "Jeg skal hente deg i morgen fra skolen, og vi skal gе hjem til meg." Hele mеned gikk jeg pе skolen og var trist. Ingen forsto hvorfor. Klassekameratene og lжrerene trodde at kanskje hadde jeg kranglet med David, men jeg ville ikke snakket med noen. Men i dag da jeg gikk pе skolen var jeg veldig anstrengt, men glad for at alt skulle bli bra! Den svart flekken som var i sjelen min fallt ned, og alt begynte a bli litt lysere...
 Jeg ventet pе en buss da jeg sе ei svart jakke med hvit stripe pе tvers. David! Men vinden bar ordene...
 David gikk rett frem og snudde vid broen. Sе jeg kunne ikke se ham. Da jeg sprang til broen var ingen der... Ingen... Bare шdemark. Tеrere sto i шyene mine, men vinden ville ikke at de fallt ned... Jeg var trist... Jeg ville bare se ham og si "Hei, snakkes etter skolen!" Men han forsvant... Jeg gikk til rekkeverket og sе pе sjoen...
 Der (jeg vet ikke hvor, men langt borte) der alt er bra... Alle er lykkelig... Men ikke jeg.. Ikke nе...
 En lyd under broen svbrшt alle tanker. Jeg sе der...
 Tarere kunne ikke sto mere i шyene mine mere... Det var sе mye av dem der! Og jeg grеt, og grеt, og grеt...
 Der.. under broen hvor en stein strimmel var... der lе David, og strеlen av en rшd blod lшp i et kaldt mшrkt vann... Ingen kunne hjelpe meg.
 Lille jenta sto pе en bro i en sterk vind , og ingen sе hun der, og ingen kunne hjelpe...

  Etter ei uke...
 Det var regn, og veldig kaldt ute, men mange mennesker sto pе en kirkegеrd foran to likkister, og ingen kunne tro at for ei uke soden var disse ungdommene kvikke...